Når sjekket du det sist? Mange har forhøyet blodfett uten å merke noe. Høyt kolesterol gir ofte ingen symptomer, men kan over tid øke risikoen for hjerte- og karsykdom. En enkel blodprøve gir svar. Det finnes mye du selv kan gjøre for å forebygge og holde kolesterolet ditt på et sunt nivå. I denne artikkelen får du vite hva kolesterol er, og hvordan verdiene måles.
Kolesterol er et fettstoff som finnes naturlig i kroppen, og som er nødvendig for flere viktige funksjoner – blant annet for å bygge celler og produsere hormoner. Men ikke alt kolesterol er like gunstig. For høye nivåer av det som ofte kalles «det dårlige» kolesterolet, kan føre til åreforkalkning og øke risikoen for blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag.
Du har kanskje hørt om totalkolesterol, som viser den samlede mengden kolesterol i blodet. Totalkolesterolet består av flere komponenter, først og fremst:
Det er ikke bare den totale mengden kolesterol som er viktig, men også forholdet mellom de ulike typene. Noen former kan være skadelige i høye nivåer, mens andre har en beskyttende effekt på hjerte- og karhelsen.
Kolesterol måles med en blodprøve og angis i millimol per liter (mmol/L). Det finnes klare referanseverdier for hva som regnes som normale og forhøyede nivåer.
Referanseverdier for totalkolesterol:
Referanseverdiene kan variere noe med alder, hvor det er akseptert med noe høyere verdier hos eldre:
Hvis totalkolesterolet er forhøyet, vil legen gjøre en nærmere vurdering for å avgjøre hvilken type kolesterol som dominerer. Ofte måles også triglyserider, en annen type blodfett som kan øke risikoen for åreforkalkning.
Når nivåene av LDL-kolesterol blir for høye, kan fett og kolesterol lagres i blodårenes vegger. Dette fører til åreforkalkning, som gjør blodårene stivere og trangere. Når blodstrømmen reduseres, får kroppens organer og vev vanskeligere for å få tilstrekkelig med oksygen.
Tidlige tegn kan være smerter i brystet eller bena ved fysisk anstrengelse. Dersom tilstanden ikke behandles, kan blodårene etter hvert bli så trange at blodet ikke klarer å passere. Da øker risikoen for blodpropp, som i enkelte tilfeller kan være livstruende.
Kolesterol transporteres i blodet sammen med blodceller, blodplater og andre stoffer. Når LDL-kolesterol trenger inn i åreveggen, forsøker immunceller – såkalte makrofager – å ta hånd om det.
Disse cellene fylles med fett og danner ansamlinger. Over tid oppstår en betennelsesprosess som fører til at det dannes et hardere plakk. Dette gjør blodåren trangere og reduserer blodgjennomstrømningen.
Hvis plakket sprekker, aktiveres blodplatene for å reparere skaden. Dette kan føre til at det dannes en blodpropp som i verste fall kan blokkere blodåren helt.
Det er mye du selv kan gjøre for å påvirke kolesterolverdiene positivt:
Stress og søvn
Langvarig stress og søvnmangel kan påvirke både hormonbalansen og forbrenningen, noe som igjen kan påvirke kolesterolnivåene. Å prioritere restitusjon, god søvn og stressmestring er derfor en viktig del av en hjertevennlig livsstil.
For noen personer er ikke livsstilsendringer alene tilstrekkelige for å senke kolesterolet nok. Da kan legemiddelbehandling bli aktuelt, som regel som et supplement til sunne levevaner. Behandlingen tilpasses individuelt i samråd med lege.
Det finnes kosttilskudd som markedsføres for å påvirke kolesterolet, men ikke alle har vitenskapelig dokumentasjon. Noen kan ha begrenset effekt, andre ingen effekt i det hele tatt – og enkelte kan være uegnede eller påvirke pågående legemiddelbehandling.
Rådfør deg derfor alltid med lege eller annet helsepersonell før du begynner med kosttilskudd, spesielt dersom du allerede behandles for høyt kolesterol.
